Har jeg organiskemi? Går jeg bare å venter på å dø? (kopi av innlegg 13/3 fra roffens.com )
-Her kommer det et seriøst innlegg, du er velkommen til å snu i døra- (Beklager alle skrivefeil, er litt dizzie av alle tabletter)
Organiskemi, Tarmiskemi (slik enkle meg har forstått det)
Akutt organiskemi er en av de vanligste dødsårsakene i Norge i dag.
Kort forklart betyr Iskemi at et organ ikke får tilstrekkelig, eller fullstendig stopp av blodtilførsel(hjerneinfarkt, hjerteinfarkt, muskeliskemi, andre organiskemi). Om organet får blodtilførsel, men begrenset, så kan organets vev dø sakte men sikkert av oksygenmangel. Dette er kronisk organiskemi. Kronisk iskemi vil føre til akutt iskemi til slutt. ? Og det er vel stikkordet for dagen bloggpost. -Skal jeg vente til dette blir akutt og irreversibelt, skal jeg vente til jeg nesten dør, før jeg får hjelp?
Jeg tror, og har trodd lenge at jeg lider av kronisk organiskemi i buken. Jeg har nå vært syk og sittet mer eller mindre i sykekø siden Juni/juli 2010. Jeg har tarmsmerter, nyresmerter samt smerter der levra er, og på motsatt side, der milten er. Lever og miltsmertene kan være tarmsmerter siden tykktarmen også går der, men nyresmertene er ikke til å ta feil av. Etter år med kampsport har jeg mottatt noen nyre spark, så jeg vet veldig godt hva nyresmerter er.
Dette har jeg drøftet med noen leger, og de kan ikke si seg uenig med teorien min. På grunnlag av dette var jeg på CT Artiografi lillejulaften. Hvor jeg da fikk beskjed om at CT var negativ. Nå hvor jeg har fått utskrift av sammendraget fra sykehuset kan jeg lese at det faktisk var funn av arteriosklerotiske veggforandringer i bekkenet. Disse var antageligvis så små at de valgte å ikke følge dette mere opp, og sa til meg at testen var negativ. Men hvorfor har jeg smerter? hvorfor har en aktiv mann som meg forhøyet kolestrol? hvorfor har en mann som meg forhøyet blodtrykk?.
Mitt spørsmål er; hvorfor har jeg smerter? og hvorfor forskes det ikke videre på dette, da det faktisk er flere spor som tyder på at noe er galt med blodbanene mine?! Hvorfor setter de ikke ovenstående faktorer i sammenheng?
I tillegg til ovenstående har de funnet forhøyet ukonjugert bilirubin, 34 mikrogram/liter ved flere blodprøver, ved andre blodprøver har verdien vært lavere. På skrivet jeg fikk konstanterer de Gilbert syndrom, men ingen har sagt noe til meg om det. Kan ikke tidvis forhøyet bilirubin ha sammenheng med at galle/lever ikke får nok næring av blodet, og at dette er skylden for bilirubinverdiene?
De har også konkludert med spiserørs reflux. Kan ikke denne muskelen være påvirket av mangel på nok blod, og at dette også har sammenheng med alt annet?
Hvorfor fikk jeg en alvorlig tarmbetennelse? Kan ikke det ha sammenheng med Tarmiskemi? (?Jo!? Sa en lege jeg spurte).
Hvorfor har jeg hatt forhøyede kreatinin verdier innimellom? Samt blod i urin, er det ikke da et tegn på nyreproblemer? (Dette har de faktisk glemt i sammendraget, men var årsak til CT Urinveier).
Ellers ser jeg i sammendraget at de skriver normale kliniske undersøkelser og stabil vekt! Lurer på om det er stabil vekt å gå ned 10 kilo, som jeg har gjort, uten å være aktiv, eller overvektig i utgangspungtet. Er det også normale kliniske funn at man fremprovoserer voldsomme smerter når man trykker på magen?
Dette tyder på at legene som oppsummerer alle undersøkelser faktisk ikke får med seg alle fakta, man kan kanskje ikke da heller regne med at de samme legene setter alle funn i sammenheng, og at jeg da ikke får de nødvendige undersøkelser som kan diagnosere en kronisk iskemi tidlig nok. Det er skremmende å tenke på at kun 37 eller 57 personer (husker ikke helt, men ett av tallene er riktig) er har diagnosen kronisk tamiskemi! Det betyr at Norge ikke prioriterer denne diagnosen fordi vi har for lange helsekøer, og at det er for ressurskrevende undersøkelser. Noe som er skremmende da dette er en av de vanligste dødsårsakene i landet, samt en av de mest smertefulle dødsfallene man kan tenke seg!
Legene vet at Ct angiografi ikke er tilstrekkelig for å diagnosere kronisk organiskemi(dette sier de selvfølgelig ikke høyt til meg). Alikevell konkluderte de med negativ iskemi etter denne CT testen. Jeg sitter på en doktoravhandling fra 2004, om dette. For å diagnosere organiskemi på et tidlig stadium må det foretas Tensjonsmålinger, pCO2 osv, kontinuerlig av de mistenkte organer. Altså måle verdier i blodårene som går inn og ut av de mistenkte organene. Dette vil gi en indikasjon på tingenes tilstand. Samtidig bør det foretaes 3d rotasjons angiografi, for å få et riktig bildet av organene man mistenker. Dette er selvfølgelig ressurskrevende, og vanskelig å gjennomføre med dagens helsekøer. Jeg har i allefall ikke fått tilbud om videre utredning. Faktisk avviste Rikshospitalet forespørselen St. Olav sendte, for å få meg videre undersøkt.
Dagens helsekøer gir heller ikke rom til å åpne pasienter man ikke finner sykdomsårsaken på, da operasjonsstuene er overbooket i langt tid framover. Faktisk må pasienter med alvorlig diagnose vente for lenge på operasjoner, så det blir naturlig, men trist, at man ikke har rom for inngrep -diagnostikk.
Et eksempel på hvordan jeg takler smerte, og hvor sterke er smertene jeg har nå:
I 1997 var jeg utsatt for en ulykke, jeg ramlet ca 3 1/2 etg ned på en gressplen. Jeg knakk 8 eller 12 ribbein (husker ikke helt), rundt hele overkroppen, både framside og bakside. Antal brist i ribbeina i tillegg var så stort at man ikke gadd å telle de, men venstre kragebein var i allefall bristet.
Disse bruddene ga meg store smerter, spesiel da jeg rørte meg. Til tross for det, så var jeg på kontroll på sykehuset 10 dager etter uhellet. Jeg tok buss, samt gikk et stykke for å komme frem (kjøre bil var umulig). Fikk da vite at den tiende dagen etter ribbeinsbrudd var den vondeste, siden smertetoppen var da.
- Sist onsdag prøvde jeg en tablettfri dag. Da satt jeg på stua med så voldsomme smerter at jeg gjorde på meg framfor å gå på do! Føttene mine fungerer helt fint, det er kun snakk om buk og brystsmerter. Altså er smertene mine nå, veldig mye sterkere enn hva multiple ribbeinsbrudd gir.
Er det ikke rart at helsevesenet, i et av verden rikeste land er tvunget til å gi opp folk i arbeidsfør alder med så store smerter? Jeg får masse smertestillende, og thats it! Hva bruker egentlig politikerne skattepengene våre til?, våre langt mer fattigere naboland som Danmark, Sverige og Finland har mye mere moderne diagnose utstyr, og mindre helsekøer enn oss!
Et lite politisk faktum:
Det er et faktum at under Bondevik regjeringene var helsekøene dalende(og psykisk helsetilbud økende). Rett før valgnederlaget for ca 7 år siden var regjeringen i gang med en ventegaranti for kreftpasienter (slik Stoltenberg flåsete utspill om få dagers ventetid i fjor). Det skulle også investeres i Pat Scannere osv, alt skulle skje i samarbeid med Danmark. Faktumet var at 1500 kreftpasienter døde i helsekø, før påbegynt behandling, i Norge. Like ille var det i Danmark. Det som skjedde var at vi skiftet regjering, Danmark durte frem med planene og reduserte antal døde ventepasienter, og krympet helsekøen. For Norges del ble alt skrinlagt, helsekøende økende, og satsningen på moderne diagnoseutstyr lagt på hylla.
Kun noen av mine politiske tanker:
Det er trist å se Arbeiderpartiet bruke uante ressurser på å overbevise velgerne om at vi har verdens beste velferd, og at sykehusene våre er moderne og på verdenstoppen. Da alt er en løgn, kun for å få velgere slik at makten blir hos dem. Det er trist at folk ikke vet at helsekøene var dalende under hele Bondevikregjeringens regjeringstid, og at de nå har vært økende under hele Rødgrønns regjeringstid. Det er trist å se at vi betaler mere og mere snikskatter i form av avgifter, og får et dårligere tilbud. Det er trist å se at mange tror de borgelige tenker kun på økonomi og profitt, da de har bevist at de klarer levere bedre velferd til en rimeligere pris. Det er trist at alle avgiftene som egentlig er sniksatter rammer nyetablere småbarnsfamilier mest, det skaper sosiale forskjeller i samfunnet da kun en gruppe, som allerede sliter med etableringskostnader må bære en så stor skatteregning for samfunnet. Ekstra trist er det at partiet som skaper sosiale forskjeller, påstår at det er borgelig politikk som skaper sosiale forskjeller. Det er trist at helsekøer, tungt byråkrati, og det tunge offentlige organet setter folk som kanskje har et overkommelig, helbredelig helsproblem i en slik stilling at personlig krise er uungåelig, og at vi av den grunn er blant de landene i verden med høyeste selvmordstall.
Jeg tror at Arbeiderpartiet en gang i framtiden vil komme i alle verdens historiebøker, under kapitellet: ?Partiet som bløffet et helt land gjennom mange år?.
Sånn! Da skal jeg skrive brev til mannen bak doktoravhandlingen. Kanskje han kan tipse meg om hvilke sykehus i inn og utland jeg kan oppsøke for å få kartlagt mitt problem. Er jeg heldig så svarer han meg kanskje. Litt trist at jeg som har betalt skatt siden jeg var 14 år kanskje må selge huset for å få penger til en diagnose, men må man så må man. Det er uansett langt fram, og mye kan skje på veien. Håper da at huset fortsatt er mitt!
En god dag ønskes deg som har giddet å lest alt dette 
